Uke 51: Å ta vare på seg selv gjennom samtaler, kontakt som egenomsorg, ikke krisehjelp.

Når vi snakker om egenomsorg, tenker mange på handlinger man gjør alene. Å hvile. Å gå en tur. Å sette grenser. Å puste dypere. Å koble av. Alt dette er viktig. Men det mangler ofte én avgjørende dimensjon i samtalen om egenomsorg:

Menneskelig kontakt.

For selv om vi kan gjøre mye for oss selv, er vi ikke skapt for å bære livet alene. Og selv om vi klarer oss, betyr ikke det at vi ikke trenger noen å snakke med. I uke 51 setter vi derfor fokus på noe som altfor ofte undervurderes: samtalen som egenomsorg.

Ikke som krisehjelp. Ikke som et tegn på at noe er galt, men som en bevisst, sunn og menneskelig måte å ta vare på seg selv på.

Hvorfor dette temaet er viktig – akkurat nå

Mot slutten av året skjer det noe med mange av oss.Tempoet har vært høyt lenge. Forventningene er mange. Refleksjonene melder seg. Kroppen er sliten, hodet fullt, og følelsene ofte litt mer tilgjengelige enn ellers.

Det er også en tid hvor mange:

• kjenner på indre slitasje

• føler seg emosjonelt “fulle”

• merker at stillheten blir tyngre

• savner noen å dele tanker med

• trenger et pusterom, ikke nødvendigvis en løsning

Og likevel er det mange som ikke tar kontakt. Ikke fordi behovet ikke er der, men fordi de tror det ikke er legitimt nok.

“Jeg har det jo egentlig greit.” “Det er ikke alvorlig.” “Jeg burde klare dette selv.” Uke 51 handler om å utfordre akkurat disse tankene

Egenomsorg handler ikke bare om å gjøre – men om å dele

Vi lever i en kultur som er svært handlingsorientert. Hvis du er sliten, skal du gjøre noe: trene, hvile, planlegge bedre, optimalisere hverdagen, men noen behov kan ikke løses alene. Noen behov handler om å bli møtt. Om å bli hørt. Om å få sette ord på det som ligger inni deg, uten å måtte forklare eller forsvare det.

Å snakke med noen kan være:

• en måte å regulere stress på

• en måte å lande følelsene på

• en måte å forebygge ensomhet på

• en måte å forstå seg selv bedre på

• en måte å kjenne seg mindre alene på

• en måte å ta vare på seg selv på

Likevel er dette ofte den delen av egenomsorg vi glemmer.

Hvorfor mange ikke ser samtaler som egenomsorg

Det finnes flere grunner til at samtaler ikke blir anerkjent som egenomsorg:

1. Samtaler forbindes ofte med krise

Mange tror at man først “har lov” til å snakke med noen når livet er vanskelig nok, men kontakt er ikke bare for når noe er galt, det er for å holde oss hele.

2. Mange er vant til å klare seg selv

Selvstendighet og styrke blir ofte verdsatt høyere enn behovet for støtte, men styrke og kontakt utelukker ikke hverandre.

3. Samtaler blir sett på som noe man “tar fra andre”

Mange vil ikke belaste venner eller familie. Resultatet er at behovet blir skjøvet bort, ikke at det forsvinner og blir borte.

4. Egenomsorg blir ofte individualisert

Vi har gjort egenomsorg til et soloprosjekt, men mennesker er relasjonelle vesener. Kontakt er ikke et tillegg, det er en del av grunnlaget.

Derfor er Connectas telefontjeneste en form for egenomsorg

Connecta er ikke laget for kriser. Den er laget for mennesker.

For mennesker som:

• vil ta vare på seg selv før det blir for tungt

• trenger å sette ord på tanker

• ønsker et pusterom i hverdagen

• vil snakke uten å måtte forklare hvorfor

• trenger et sted der de kan være ærlige

• savner ekte lytting

• ønsker kontakt som ikke krever noe tilbake

Å ringe Connecta er ikke å be om hjelp. Det er å gi seg selv omsorg.

Det er å anerkjenne at også indre behov fortjener plass.

Hva vi skal utforske i uke 51

Denne uken går vi dypere inn i hvordan samtaler kan være en aktiv og bevisst form for egenomsorg i ulike nyanser og situasjoner.

Innlegg 1: Når egenomsorg handler om å bli hørt, ikke om å gjøre mer

Vi utforsker hvorfor mange føler seg utslitte av “å gjøre det som er riktig”, og hvorfor det å bli lyttet til ofte er det som faktisk gir ro.

Innlegg 2: Egenomsorg i en travel hverdag, hvorfor korte samtaler kan gjøre stor forskjell. Et innlegg om hvordan små pauser med ekte kontakt kan ha større effekt enn mange tror.

Innlegg 3: Hvordan regelmessige samtaler kan forebygge ensomhet og indre slitasje. Vi ser på samtalen som vedlikehold, ikke reparasjon, og hvorfor forebyggende kontakt er så viktig.

Innlegg 4: Å gi seg selv tillatelse til kontakt, samtalen som et pusterom i livet. Et avsluttende innlegg om tillatelse, verdighet og hvorfor du ikke trenger en grunn for å ta vare på deg selv gjennom kontakt.

Hvem dette temaet er for?

Dette temaet treffer mennesker som:

• har mye ansvar og lite rom

• kjenner på indre slitenhet

• savner dypere kontakt

• ikke føler seg “dårlige nok” til å be om hjelp

• ønsker å forebygge ensomhet

• vil ta vare på seg selv på en mer helhetlig måte

• er nysgjerrige på personlig utvikling

• ønsker meningsfulle samtaler

• 
  

Med andre ord: helt vanlige mennesker.

Egenomsorg trenger ikke være komplisert

Noen ganger er egenomsorg så enkelt som dette: Å høre en stemme. Å få dele en tanke. Å kjenne at noen lytter. Å slippe å bære alt alene.

Det trenger ikke være dramatisk. Det trenger ikke være tungt. Det trenger ikke være forklarbart. Det holder at det er ekte. Uke 51 handler om å normalisere kontakt. Gjennom denne uken ønsker vi å gjøre én ting tydelig: Å snakke med noen er ikke et nederlag. Det er ikke et tegn på svakhet. Det er ikke forbeholdt kriser. Det er en form for egenomsorg. En investering i deg selv. En måte å være menneske på.

Når du velger samtale, velger du også deg selv.

Connectas telefontjeneste er her når du vil ta vare på deg selv gjennom samtale. Ikke fordi noe er galt, men fordi du er menneske og vi trenger alle noen å prate med noen ganger.