Når mørketiden banker på, om det å finne lys i menneskelig kontakt
- Frode Espeland
- 24. nov.
- 2 min lesing
Vi kjenner det alle sammen, dagene er blitt kortere
Det er noe med november. Lyset forsvinner litt tidligere, og kvelden kommer før man er klar for den. Det er noen som liker roen som følger med mørketiden, men for andre blir stillheten litt for tydelig.Når dagene krymper og kveldene vokser, blir det enklere å kjenne på alt som mangler, kanskje spesielt kontakt med andre.
Menneskelig kontakt gir lys
Vi mennesker er laget for fellesskap. Hjernen vår roer seg når vi hører en trygg stemme, og kroppen faller lettere til ro når vi kjenner at noen er der. Selv en kort samtale kan gi følelsen av å puste litt lettere.
Dette vet vi også uten forskning: Når du snakker med noen, blir mørket litt mindre. Når du deler en tanke, blir hjertet litt lettere. Det høres kanskje litt corni ut, men jeg tror at du like godt som meg, vet at det er mye sannhet i den, litt corni settningen :) Det er som vi så ofte skriver om i disse innleggene, vi mennesker er skapt for hverandre. Vi trenger å føle nærhet. Føles oss hørt, sett, annerkjent.
Du trenger ikke ha noe “viktig” å si
Mange tror man må ha et problem før man ringer noen, men sannheten er noe helt annet. Det holder at du har lyst til å ta en prat. Og det er helt i orden at du ikke aner hva du ønsker å snakke om. Det er ikke alltid vi vet før vi prøver. Noen ganger så må veien gå seg til mens vi går. Sånn kan det være med en samtale også. Behovet er der, men du vet ikke hva du vil prate, la meg betrygge deg, det er greit. Ring, si hei, så kan vi starte der? :)
Connecta er her. Vi er her.
Hos oss møter du mennesker som lytter. Du trenger ikke forberede deg. Du trenger ikke forklare deg. Du trenger bare å ringe :) Om du går inne med følelsen av at du har lyst til å ta en prat med noen, så håper vi at du ikke holder den for deg selv, men våger å plukke opp telefonen. At det kan være skummelt, det har vi full forståelse for. Mye er det, før en har prøvd det :)




Kommentarer